Foto: Sidsel Tønnessen<br/>SælørFoto: Tore K Haus<br/>Foto: Eivind Hellerslien<br/>Eiekanalen HidraFoto: Bente Berg<br/>LomsesandenFoto: Eivind Hellerslien<br/>TorsøyeneFoto: Tore K Haus<br/>Foto: Tore K Haus<br/>Sted: LoshavnFoto: Sidsel Tønnessen<br/>Foto: Tore K Haus<br/>HavikaFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Foto: Eivind Hellerslien<br/>Sutenøy Foto: Tore K Haus<br/>Havika Foto: Camilla Bruli Nygaard<br/>Sted: KirkehavnFoto: Eivind Hellerslien<br/>FedaelvaFoto: Eivind Hellerslien<br/>KjøpsøyFoto: Eivind Hellerslien<br/>Sted: Tangen i KvinesdalFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Kirkehavn HidraFoto: Tor K Haus<br/>Sted: LomsesandenFoto: Lisa velund<br/>Sted: FlekkefjordFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Foto: Alf Sverre Torgersen<br/>Foto: Sidsel Tønnessen<br/>Sted: RosfjordenFoto: Hilde Synnes Drønen<br/>Sted: BøensbakkenFoto: Tore K Haus<br/>Foto: Tore K Haus<br/>Sted: Katland FyrFoto: Tore K Haus<br/>Sted: ListaFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Foto: Tore K HausFoto: Sidsel Tønnessen<br/>Sted: EpledalFoto: Sidsel Tønnessen<br/>Sted: EpledalFoto: Tore K Haus<br/>Farsund HavnFoto: Tore K Haus<br/>Farsund Havn<br/>Foto: Rolf Dypvik<br/>Lindesnes fyrFoto: Sidsel Tønnessen<br/>Lindesnes fyrFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>GrønnesFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Li  HidrasundFoto: Berit Hessel<br/>Hellerisninger PenneFoto: Tore K Haus<br/>Farsund HavnFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>HidrasundFoto: Alf Sverre Torgersen<br/>Sted: Gården  LiFoto: Lisa Velund<br/>Gjettegryter<br/>Foto: Sidsel Tønnessen<br/>Lyngdal HavnFoto: Rolf Dypvik<br/>

Søk

Sæløer er rik på historie

I Bygdeboka for Austad har Sæløer fått bred dekning.

Med tillatelse fra forfatter og kommune er teksten på sidene som omhandler Sæløer gjengitt her

Olavstradisjonene på Sæløer

På østre Sæløer ligger det som lokalt regnes for å være ruinen etter en kirke. Tradisjonen sier at det var Olav den Hellige som bygde denne kirken da han lå værfast her med skip og menn i flere måneder i 1029. Men var det egentlig sånn?

Vedlagte artikkel fra Linn Knudsen gir kanskje svaret ?



Kanonen på Støa

(Hentet fra www.loshavnsidene.net/kanon.htm  Skrevet av: Arthur Danielsen)


En engelsk fregatt ble sommeren 1808 sendt på en ekspedisjon mot Loshavn. To velrettetede skudd fra kanonen på Støa fikk engelskmennene på andre tanker.

Det er forfatteren Constantius Flood som forteller denne historien i boken "Fra Fjeldet og Skjærgaarden" som kom ut i 1879. De engelske krigere hadde sett seg lei av Loshavnskapernes herjinger, skriver han, og skulle engelskmennene skulle nå angripe stedet på et tidspunkt hvor ingen kapere var i havn.

Mannskapet som kunne stilles mot fienden var i følge Flood kun "..nogle gamle Gubber og unge Gutter." Det ble samling på Støa hvor "gamle Skipper Jonasen" hadde kanonen under kommando, og gjorde den skuddklar. I samme øyeblikk som den første båten viste seg om pynten av Sandøy, brakte det løs "..og det viste sig at den gamle Skipper havde taget godt Sigte; thi Baadens mandskab hvilede paa Aarerne og afventede Ankomsten af de øvrige Baade, før den holdt videre frem.."

Kanonen ble ladet atter en gang, og enda en kule ble avfyrt. Den knakk årene på styrbord side av den første av barkassene. Oppe på Støa ble det ropt et rungende "hurra" av mannskapet som hadde samlet seg der. De fremsto "..for Engelskmandens øine som en Anseelig Styrke." Dermed ble kursen satt mot Eikvåg, hvor de ble møtt med nye kanonkuler. På ny forandret de retning, dro inn mot Farsund, og da smalt det fra batteriet i Svinehagen nær byen.


Kanonen på Støa

Abraham Berge, den tidligere statsminister fra Lista, har også beskrevet denne episoden i sin bok om kapertiden - "Listerlandets kystværn og kaperfart". Engelskmennene kjente godt til Loshavn, skrev Berge, siden kaperførere som Knud Ellingsen, Tønnes Jansen og Jonas Jonassen "..ret som det var tilsjøs og gjorde ugagn paa engelske skibe." Kapervirksomheten i området var så stor, skrev Berge, at her "..lå ofte i aarene 1808-11 hele havnen oppfyldt med tagne skibe."

Det finnes ikke belegg i kildene for historien om skuddene fra kanonen på Støa opplyser Olav Arild Abrahamsen i sitt verk om Farsunds historie. Vi har altså kun Berge og Floods ord. Men er den sann, er dette sannsynligvis det eneste direkte angrep mot Farsund som fant sted fra engelskmennenes side under hele krigen.

Seilskuteentusiasten Erik Corneliussen har i følge et bilag i Farsunds avis fra "Kaperdagene" i 1996, studert engelske kilder med den hensikt å finne bellegg for denne historien med kanonen på Støa. Han mener at mye tyder på at det var den engelske fregatten "Childers" med følge, som ble jaget fra Farsundsområdet denne sommeren. Et slående trekk, ifølge Corneliussen, var at det var de modige og vellykkede slag som ble rapportert for å sette kapteinen i et godt lys. Dermed var kanskje ikke dette "slaget" ved Loshavn mye å skrive hjem om. Av den grunn kan det også ha vært vanskelig å finne noe konkret om denne hendelsen.

Bøkkerbua i Feda Historisk/kulturell plass, Norway

Da sildefisket tok til på Sør-Vestlandet rundt 1810, ble grunnlaget lagt for tønneproduksjon på Feda. Det ble da bygget flere bøkkerbuer langs elva. På det meste var det ca. 12 bøkkerverkteder på Feda. I hver bu arbeidet det 3-6 mann. I 1976 ble den siste bøkkerbua på Feda nedlagt. Det bøkres imidlertid fremdeles på Feda. De ferdige tønnene benyttes til å lage forskjellige nye tønneprodukter: tønnebord, forskjellige typer bartønner, tønnestoler, og stamper. Bøkkerbua på Feda drives i dag av ASVO KVINESDAL AS. Bøkkerbua i Feda Historisk/kulturell plass, Norway
















Flekkefjords historie


Den første bosettingen i Flekkefjord er vanskelig å fastslå, men vi vet at det bodde folk her i vikingtiden. Trelasthandelen førte til den første konsentrerte bebyggelsen, og den foregikk vesentlig med Danmark og Holland. Det er denne forbindelsen med Holland som har gitt navnet ”Hollenderbyen” som vi i dag bruker på den del av bykjernen som ligger vendt mot Grisefjorden.



Flekkefjord by anno 1905Flekkefjord anno 1905. Jernbaneområdet mot Rauli.fotografukjent

Flekkefjord fikk ladestedrettigheter allerede i 1660. Fra midten av 1800-tallet begynte den viktigste oppblomstringen i byens historie, først og fremst på grunn av det rike sildefisket i 1826-1838 Den 8. august 1842 fikk Flekkefjord kjøpstadrettighet og bystatus. Garverivirksomheten ble nå den viktigste industrien i Flekkefjord i hundre år og fra 1900 ble det fart i industrireisingen, med filt og ullvare, trevare og tønneproduksjon. Det etableres virksomheter innen håndverk og småundustri, og ut over 1900 tallet kommer skipsindustri og mekaniske virksomheter som fortsatt er viktige for byen.
Inntil 1965 var Flekkefjord ikke stort mer enn det vi i dag forbinder med sentrumsgatene. Gjennom kommunereformen ble Flekkefjord da slått sammen med de omliggende kommuner: Nes, Hidra, Bakke og Gyland og ble med dette 539 km2 og fikk om lag 8700 innbyggere.

Tittel:Filnavn:Størrelse:Dato:
Flekkefjords_historie(1).pdfFlekkefjords_historie(1).pdf0b15/04/2011

Utskriftsversjon




Naturværnforvalter

Skjærgårdstjenesten Lister

Mer informasjon
www.fylkesmannen.no

Generell ikon Beskrivelse



Eksisterende
Planlagt
Benk
benk1.png benk2.png
Brygge brygge1.png brygge2.png
Bolt bolt1.png bolt2.png

Se flere ikon beskrivelser

facebook_logo.jpg twitter-logo.jpg

2011 © Skjærgårdsparken Lister - Alle Rettigheter Reservert. - post@sorlandskysten.no - Brogaten 7, 4450 Farsund